eHarstad.no: Kommunestyret på nett

Rådmannen hadde i samråd med ordføreren lagt opp til flg. prosess som formannskapet sluttet seg til i møte 3. nov 09:

K-styret Lederkollegiet (rådmenn og enhetsledere)

Andre ansatte

Grunnlag sendes ut til repr. den 10.11.09

Grunnlag sendes ut den 18.11.09 Grunnlag legges ut i portalen den 18.11.09

Egenvurdering Egenvurdering Egenvurdering

Drøfting i gruppemøter den 16.11

Prosess i grupper under møtet i lederkollegiet den 26.11

Evt vurdering i arb.takerorg.

Tilbakemelding i k-styret den 19.11

Tilbakemelding i møtet den 26.11 Tilbakemelding innen 26.11

Rådmannen samler alle innspill og vurderer endringer

Revidert utkast til etiske retn.linjer fremlegges innen 15.01.2010

Høring i 3 uker

Rådmannen utarb.er sak til AMU

Formannskapsbehandling

Kommunestyrebehandling mars 2010

Innspill og nytt utkast

Fra k-styrets møte den 19.11.2009 kom innspill om

• · Vurdere habilitesformuleringene (AP)
• · K-styrets debattform (SP)
• · Romslighet ønskes til å ta opp saker (SV)
• · Få inn varslingsbest.r (SV og Rødt)
• · Mer konkrete regler for bruk av moblitelefon (Frp)

Fra enhetsledere har det kommet forslag om

• · Utarb.e helt nye retn.linjer, henvisning til Bø kommune som et godt eksempel.
• · Flere konkrete forslag til forbedring av gj. retn.linjer
• · Ta inn best.r om rusbruk og bruk av facebook ol

Innsendte forslag til nye retn.linjer er nesten identiske med "Etiske retn.linjer for statstjenesten" av 7. sept 2005.

Arbeidet med revisjonen har blitt mer omfattende enn foruts. Rådmannen utarb. et helt nytt utkast til etiske retn.linjer med bakgrunn i innsendte forslag. De gamle retn.linjene er dermed lagt bort.

Tilpasningen til de statlige retn.linjene består i hovedsak av:

• · formuleringer med direkte tilknytning til parlamentarisk styringsform er tatt bort
• · best.r om varsling som er kommet i AML etter 2005 er tatt inn
• · best.n om ekstraerverv og bierverv har fått et avsnitt tilpasset kommunes tilsettings- og arb.regl.
• · reiser skal som hovedregel betales av kommunen, ikke bør slik staten formulerer seg (kommentaren i 4.3)

Det anses å være en fordel med samordning med statlige etiske retn.linjer av hensyn til NAV og det forhold at personalhåndboka i stat og kommune er svært lik.

Høring

Utkast til etiske retn.linjer ble sendt på høring til organisasjonene ved brev av

12.02.2010 med høringsfrist 3 uker. Det har innkommet uttalelser fra

• · Fagforbundet Harstad
• · FO Harstad
• · Norsk sykepleierforbund Harstad

Fagforbundet har i høringssvar den 23.02.10 flg. merkn.:

· ”De nye retn.linjene inneholder svært mye tekst, og en del gjentakelser.

· Retningslinjene er meget generelle og "overordnet"

· Presiseringer fra nåværende retn.linjer, vedrørende komm. maskiner i fht lag og ideelle organisasjoner, leiebiler i fht bedriftsidrett og velferdsarr., parkering av leiebiler hjemme, innkjøpsrutiner og rabattordninger, er borte i de nye retn.linjene.

· Det bør tas inn presiseringer i fht bruk av mobiltelefon, facebook/internett og rus.”

FO Harstad uttaler 04.03.10:

”Vi ser positivt på at det utarb.es etiske retnigslinjer til folkevalgte og ansatte i Harstad kommune.

FO har i styremøte 01.03.10 drøftet utkast til etiske retn.linjer for Harstad kommune og har flg. kommentarer:

I vår gj.gang av utkastet opplever styret i FO at begrepsbruken i noen av avsnittene kan være noe tungleselig, men vi forstår at dette skal være overordnede retn.linjer for alle ansatte.

Vi nevner her under kapittel 4.4 Varsling om kritikkverdige forhold. Vi mener avsnitt 3 bør strykes, dette avsnittet sier noe som det også sies noe om i de andre avsnittene i 4.4. Det er i avsnitt 2 nevnt noe om at varsling gjøres i tråd med virks.ens rutiner for varsling og på en forsvarlig fremgangsmåte. I avsnitt 4 sies det at den som varsler ikke skal bli møtt med gjengjeldelse eller andre former for "straff" for sin varsling.

Avsnitt 5 i samme kapittel (4.4) synes vi var formulert på en komplisert måte: Selv om varsling vil kunne innebære en stor belastning for den enkelte, vil introdusjonen av rutiner for varsling og vernebest.r i arb.miljøloven for dem som varsler, i seg selv kunne bedre klimaet for intern rapportering og sette større fokus på arb. med kvalitetsforbedring. Hva menes egentlig her, kan dette sies på en enklere måte?”

Norsk sykepleierforbund Harstad uttaler i brev av 10.03.10:

” Jeg oppfatter det som positivt at det utarb.es etiske retn.linjer som skal være gj. for hele organisasjonen Harstad kommune, og mener det er viktig å ha slike retn.linjer som er forankret hos ansatte. Som sykepleiere har vi også internasjonale yrkesetiske retn.linjer.

Utkastet som nå er sendt ut på høring er omfattende, med tungt språk og slik oppdelt at det kan være vanskelig å få tråden i innholdet.

På side 3 står det at. ”Den enkelte enhet har ansvaret for å vurdere behovet for å supplere med egne retn.linjer tilpasset den enkelte enhets behov”

Vil tro at det er nødvendig at det jobbes videre med det på hver enhet og konkretiseres i forhold til meningsinnhold, og f.eks bruk av utstyr som brukes i tj. (som mobiltelefoner, it utstyr, leiebiler mv.) Kanskje er det viktig at det foregår en slik prosess ute i enheter/områder for å få en avklaring og forankring blant både ansatte og politikere om forventningene som ligger i dette?

De to nederste avsnittene på side 3 kan kanskje skrives klarere. På den ene side står at handlinger som bryter med de etiske retn.linjene ikke medfører egne sanksjoner. På den annen side står det at handling eller unnlatelse kan vektlegges i en personalsak eller i forhold til skikkethet ved søkn. på ny stilling. Det er viktig at de etiske retn.linjene skal være kjent i virks.en og for den enkelte. I tillegg mener jeg at det bør kreves at handling som oppfattes som brudd på disse retn.linjene blir tatt opp med den ansatte det gjelder.

Effektivitetsplikt

Kommentar: I uttrykket effektivitet mener jeg at grundighet, kvalitet og god forv.skikk en forutsetning og ikke noe effektivitet må avveies mot.

Pkt 4.4 Varsling om kritikkverdige forhold og kommentarer til dette. Dette punktet er viktig i og med at vi faktisk har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, og der vi også har kvalitetsforskrift i forhold til varsling. Kommentarene kunne godt vurderes, og evt skrives om. (avsnittene 2,4 og 5 i kommentarene er etter mitt skjønn greie)”

Arbeidsmiljøutv. - 21.04.2010:

Tilrådingen ble enstemmig vedtatt.

Innstilling Arbeidsmiljøutv. - 21.04.2010:

HKstyre vedtar etiske retn.linjer for HK datert 14.04.2010.

Behandling Formannskapet - 18.05.2010:

AP v/Else Marie Stenhaug fremmet flg.forslag:

Navneendring:

”Etiske retn.linjer for ansatte og ombud i Harstad kommune.”

Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt

Forslaget fra Else Marie Stenhaug (AP) ble enstemmig vedtatt.

Innstilling Formannskapet - 18.05.2010:

HKstyre vedtar etiske retn.linjer for HK datert 14.04.2010.

Navneendring:

Etiske retn.linjer for ansatte og ombud i Harstad kommune.

Behandling K-styret - 27.05.2010:

K-styret vedtok enstemmig å utsette saken til neste møte.

Vedtak K-styret - 27.05.2010:

Saken utsettes til neste møte.

Etiske retn.linjer for Harstad kommune

Utkast pr 23.04.2010

1 Forord

Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med disse retn.linjene er at alle folkevalgte og ansatte i kommunen skal være seg dette bevisst. Disse etiske retn.linjene er av overordnet karakter og er ment å være generelle rettesnorer som krever refleksjon av den enkelte folkevalgte eller ansatte.

Retningslinjene tar utgangspunkt i allmenngyldige etiske verdier og normer som for eksempel rettferdighet, lojalitet, ærlighet, pålitelighet, sannferdighet og at man skal behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet.

Retningslinjene utfyller de lovfestede og ulovfestede rettsregler som gjelder på området i dag.

Retningslinjenes status og lokalt ansvar Retningslinjene skal gjelde generelt for hele det komm. tjenesteområdet. I komm. eierskapsmelding av 2009 er det slått fast at komm. foretak skal følge kommunes etiske retn.linjer. Heleide komm. selsk.er må vurdere behovet for å innføre egne etiske retn.linjer.

HK forutsetter at den enkelte enhet med utgangspunkt i retn.linjene videreutvikler og styrker den etiske bevisstheten blant de ansatte, og slik legger et godt grl. for leders og ansattes muligheter for etisk refleksjon.

Den enkelte enhet har ansvaret for å vurdere behovet for å supplere med egne retn.linjer tilpasset den enkelte enhets behov.

Hensynet til de ansatte og ivaretakelsen av et godt arb.miljø, er omtalt under flere av retn.linjene. Det er viktig at den enkelte ansatte blir sikret en faglig og personlig utvikling og det tas hensyn til den enkeltes behov ved organisering av arb. Hensynet til de ansatte vil fremgå av komm. personalpolitiske mål, men den enkelte enhet må også kunne supplere de generelle etiske retn.linjene på dette området og sørge for forankring gjennom den årlige driftsplanen. Dessuten er særskilte etiske retn.linjer innarb. i prosedyrer som for eksempel om anskaffelser. Dette gir mulighet til presise veiledn. for anskaffelsesprosessen.

De etiske retn.linjene har ikke egne sanksjonsbest.r, men brudd på f.eks habilitetsbest.ne vil kunne føre til at et vedtak blir ugyldig. En handling eller unnlatelse i tj. vil kunne bli bedømt som en tjenesteforsømmelse, og kan føre til tjenestelige reaksjoner. Handlinger eller unnlatelser i tj. kan også være så grove at de fører til påtale og straffereaksjoner. Klare brudd på lovbest.r vil normalt også være brudd på allmennetiske og forv.etiske retn.linjer.

Selv om en tjenstlig handling eller unnlatelse ikke medfører et direkte brudd på lover eller formelle regler, kan de bli tillagt vekt i en personalsak dersom de innebærer et brudd på etiske retn.linjer. Under forutsetning av at de etiske retn.linjene er gjort kjent i virks.en og for den enkelte, vil brudd på disse retn.linjene være et moment som kan tillegges vekt, f.eks i en samlet vurdering av vedkommende kommuneansattes skikkethet eller ved en intern søkn. på ny stilling, hvor det er saklig å stille krav om etterlevelse av virks.ens etiske retn.linjer.

Arbeidsgivere, ledere og ansatte

HK som arb.giver har det overordnede ansvaret for de etiske retn.linjene og for at disse blir fulgt. Enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. Gjennom ord, handlinger og lederstil har lederne stor innflytelse på kulturen og normene for adferd i egen organisasjon. Lederne kan selv bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk vurdering og refleksjon. Ledernes ansvar er å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske krav som stilles i virks.en, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur.

Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de best.r og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retn.linjene på beste måte.

2 Generelle best.r

Ansatte og ombudsmenn i kommuneforvaltningen skal ledes av både allmennetiske og forv.etiske verdier og normer. Enhver ansatt og ombudsmann har et selvstendig ansvar for å bidra til at virks.ens tillit og anseelse blir ivaretatt. Kommunalt ansatte og ombudsmenn skal ikke la egne interesser påvirke saksbeh. eller arb. for øvrig, og heller ikke la hensynet til egen eller virks.ens bekvemmelighet eller prestisje påvirke handlinger eller avgjørelser.

2.1 Hensyn til innbyggerne

Både som myndighetsutøver, tjenesteyter og forvalter av betydelige samfunnsressurser, plikter den komm. forvaltning – og dermed den enkelte ansatte og ombudsmann – å ta hensyn til innbyggernes interesser, tilstrebe likebehandling og opptre med respekt overfor det enkelte individ.

Kommentarer:

Ved gjennomføring av forvaltningens oppgaver, og i særdeleshet ved utøvelse av forv.myndighet, vil det ofte måtte foretas en avveining mellom allmenne samfunnshensyn, ivaretakelse av rettssikkerhet for innbyggerne og den enkelte innbyggers saksinteresser. Vi må hele tiden huske på at det er innbyggerne kommunen er til for.

Både i myndighetsutøvelse og tjenesteytelse skal enhver kommuneansatt være hensynsfull, vennlig, høflig, korrekt og imøtekommende overfor publikum i så vel skriftlig som muntlig kommunikasjon. Dette gjelder selv om den annen part ikke er det.

All kommunikasjon må utformes på en slik måte at det er lett forståelig for mottakerne.

Alle lov- og forskriftsbest.r om taushetsplikt og personvern skal overholdes. Den enkelte kommuneansatte skal alltid respektere den enkelte innbyggers personlige integritet.

Det er viktig å være oppmerksom på behov, verdier, normer og forventninger hos medlemmer av etniske minoriteter, både i kommunikasjon og ved utforming av vedtak og levering av tjenester.

2.2 Hensynet til komm. omdømme

Den enkelte ansatte plikter å utføre sine oppgaver og opptre utad på en etisk forsvarlig måte, og slik at det ikke skader HKs omdømme.

Kommentarer:

Enten kommuneansatte opptrer i egen enhet, i andre offentlige eller private virks.er, vil vedkommende først og fremst bli oppfattet som en representant for hans/hennes arb.giver, men også for HK som helhet. Dette gjelder i særlig grad når vedkommende opptrer i offisielle sammenhenger på vegne av kommunen, det være seg i egen eller andre kommuner, på fylkes- og statsnivå.

Det vises her for øvrig til punkt 4.3 og 4.4 om mottak av og tilbud om gaver og andre fordeler.

En kommuneansatt eller ombudsmann skal ikke oppføre seg på en måte som kan krenke menneskeverd eller som er egnet til å bringe virks.en eller HK i miskreditt. Dette innebærer at en ansatt som er på oppdrag for komm. regning i Norge eller utlandet, skal avstå fra kjøp eller aksept av seksuelle tjenester.

3 Lojalitet

Lojalitetsplikten er et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp, og det følger av arb.forholdet at det er en gjensidig lojalitetsplikt mellom arb.taker og virks.en. Arbeidstakerens lojalitetsplikt går ut på at han eller hun skal opptre i samsvar med komm. interesser. Blant annet skal arb.taker ikke uberettiget omtale arb.giver eller virks.en på en negativ måte.

Arbeidsgiver skal på sin side sikre at arb.takerens interesser blir ivaretatt så langt det er mulig, og ledere har et særskilt ansvar for å bidra til beskyttelse av arb.takere som avdekker og rapporterer kritikkverdige forhold.

3.1 Lydighetsplikt

Kommuneansatte plikter å følge de rettslige regler og etiske retn.linjer som gjelder for Harstad kommune, samt etterkomme pålegg fra overordnede. Lydighetsplikten medfører ikke noen plikt til å følge pålegg om å gjøre noe ulovlig eller uetisk.

Kommentarer:

Det følger av lojalitetsplikten at kommuneansatte skal reise de nødvendige motforestillinger før en avgjørelse tas, slik at det gjennom saksforberedelsen presenteres et mest mulig fullstendig bilde av de hensyn og verdier som gjør seg gj. Når avgjørelsen er tatt, følger det like klart av lydighetsplikten at avgjørelsen skal iverksettes hurtig og effektivt innenfor de gitte rammer, uansett hva de akt. kommuneansatte måtte ha av faglige og politiske oppfatninger om avgjørelsen.

Ansatte skal ikke bistå administrativt overordnede eller politikere med å gi uriktige eller villedende opplysninger til medier eller allmennheten.

Ansattes ytringsfrihet må vurderes i forhold til lojalitetsplikten til kommunen. Det er viktig at kommuneansatte lar seg engasjere i en åpen, fri og allsidig dialog om samfunnsspørsmål, men lojalitetsplikten innebærer at en kommuneansatt vil kunne ha noe mindre adgang til å ytre seg på eget fagfelt enn på andre områder. For å unngå at evt.e egne uttalelser blir oppfattet som et uttrykk for komm. standpunkter, må en ansatt som uttaler seg innenfor virks.ens ansvarsområde, alltid understreke at uttalelsen står for egen regning.

3.2 Rapporteringsplikt

Kommunalt ansatte plikter å melde fra til arb.giver om forhold hun eller han blir kjent med og som kan påføre arb.giver, ansatte eller omgivelsene tap eller skade, slik at det kan iverksettes tiltak for å unngå eller begrense tapet eller skaden.

Kommentarer:

Brudd eller begrunnet mistanke om brudd på sikkerhetsbest.r eller andre forhold som medfører fare for liv eller helse for ansatte eller befolkningen, er eksempler på handlinger og forhold som skal rapporteres. Det samme gjelder korrupsjon og forbrytelser eller misligheter. Når det gjelder korrupsjon, vil det være særdeles viktig at det gis så nøyaktig og utfyllende informasjon som mulig som både giver og mottaker av bestikkelsen, jfr. straffelovens § 276a, 276b og 276c. Et alt. til å varsle internt kan etter omstendighetene være å henvende seg til politiet eller kontroll – og tilsynsmyndigheter. Dette vil normalt ikke kunne oppfattes som brudd på lojalitetsplikten.

Uttrykket ”andre misligheter” indikerer at forholdet må være av en viss alvorlighet, og man må i denne sammenheng ikke oppfordre til at det utvikles en ”sladrekultur”.

Hvordan de ansatte i en virks. skal forholde seg til for eksempel kollegaers uheldige opptreden overfor andre kollegaer, klienter eller brukere generelt, er et spørsmål som må avklares gjennom en intern dialog, og evt. egne retn.linjer, i den enkelte virks.

Rapportering skal normalt skje til nærmeste leder, som har ansvaret for hvordan saken skal håndteres videre. Hvis den ansatte finner det vanskelig å gå til nærmeste leder, skal rapportering skje til andre overordnete.

Ledere har et særskilt ansvar for at ansatte, som i god tro melder fra om ulovlige eller uetiske forhold eller handlinger, eller begrunnet mistanke om slike, ikke blir utsatt for represalier eller liknende fra arb.givers eller kollegers side.

3.3 Effektivitetsplikt

Kommuneansatte plikter å bruke og ta vare på komm. ressurser på den mest økonomiske og rasjonelle måte, og skal ikke misbruke eller sløse med komm. midler. For å nå de oppsatte målene på en god og effektiv måte, kreves det en avveining mellom effektivitet og ressursbruk, grundighet, kvalitet og god forv.skikk.

Kommentarer:

Begrepet ”komm. midler” strekker seg selvsagt lenger enn til budsj.midler, og omfatter alt fra personellressurser, bygninger, biler og maskiner til kontormateriell og elektroniske tjenester. I denne forbindelse er det naturlig å vise til relevante regelverk om reiser, innkjøp og bevertning mv.

Effektivitetsplikten kan ikke vurderes isolert fra andre hensyn som forvaltningen må ta under utøvelsen av sin myndighet. Rask og effektiv prod. og måloppnåelse må avveies mot kvalitet og grundighet, jfr. her forv.lovens regler og de uskrevne regler om god forv.skikk. Kravene til effektivitet, grundighet og kvalitet vil kunne variere mellom de forskjellige saksområder. Generelt må vi likevel kunne si at jo mer inngripende et forv.vedtak er for en part eller for en større gruppe, jo større krav må det stilles til grundighet og kvalitet. Effektivitetshensyn må ikke føre til at viktige forv.rettslige prinsipper ikke blir ivaretatt.

Effektivitetsplikten må også ses i sammenheng med intensjonene nedfelt i komm. nærvær ved fraværssystem. Ansatte, og særlig ledere, har ansvar for å motvirke utstøting fra arb.livet og tilrettelegge for helsefremmende arb.plasser.

4 Åpenhet

Kommuneforvaltningen må utvise åpenhet så vel utad mot innbyggerne som innad i egen virks. og mellom de forskjellige tjenesteområder. Dette er en nødvendig forutsetning for allmennhetens tillit til kommunen, og motvirker klanderverdig atferd og ukultur. Offentlighet og en åpen diskusjon er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Det er en sammenheng mellom kravet til åpenhet, lojalitet og plikten til å rapportere om uheldige forhold i virks.en. For å kunne danne seg en helhetlig oppfatning av for eksempel- hvor langt rapporteringsplikten går, må det konkrete spørsmålet også vurderes i lys av kravet til åpen og lojalitet, noe som vil innebære at de svarene en kommer fram til og de dilemmaene som oppstår, vil variere fra sak til sak.

4.1 Offentlighet

Det skal være åpenhet og innsyn i forvaltningen, slik at allmennheten kan gjøre seg kjent med komm. virks., og således kunne få innsikt i hvordan kommunen skjøtter sine oppgaver.

Kommentarer:

De viktigste lovbest.ne her er offentlighetslovens regler om allmennoffentlighet og meroffentlighet. Ikke bare best.nes ordlyd, men også formålet med best.ne må etterleves. Bestemmelsene bør praktiseres på den mest innsynsvennlige måte. Hensynet til virks.ens omdømme vil for eksempel ikke være et argument mot offentliggjøring.

4.2 Aktiv opplysningsplikt

Kommunen har en aktiv opplysningsplikt. Kommuneansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger, enten det er til andre myndigheter, selsk.er, organisasjoner eller innbyggere. I noen sammenhenger vil dette innebære at man uoppfordret skal gi nødvendige opplysninger av betydning for behandling av saken.

Kommentarer:

Den aktive opplysningsplikten tar sikte på å støtte opp om innbyggernes demokratiske deltakelse, så vel som å imøtekomme ulike gruppers behov for informasjon om deres plikter, rettigheter og muligheter. Informasjonen må være både korrekt og tilstrekkelig.

Dette innebærer at vesentlige opplysninger ikke må holdes tilbake, verken av bekvemmelighetshensyn eller av andre grunner.

Verken administrativt eller politisk overordnede skal instruere eller oppfordre underordnede til å gi feilaktige eller villedende opplysninger. Det er en rett, og i noen tilfeller følger det også av lojalitetsplikten, at den underordnede skal gjøre den overordnede oppmerksom på dette. I noen tilfeller kan det være riktig for komm. ansatte å gå utenfor virks.en med sin kunnskap eller mistanke om uriktige eller villedende opplysninger som har blitt gitt. Se for øvrig pkt. 2.2. om rapportering og 3.4 om varsling.

4.3 Ansattes ytringsfrihet

Kommuneansatte, så vel som alle andre, har en grunnleggende rett til å ytre seg kritisk om komm. virks. og alle andre forhold.

Kommentarer:

Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet som hviler på tungtvnde hensyn til samfunnet og den enkelte. Kommuneansatte omfattes av den samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger, jfr. Grunnloven § 100. Det gjelder også på felter som har direkte tilknytning til virks.en den ansatte arb.er i.

Av hensyn til allmennhetens krav på innsyn og informasjon, er det viktig at kommuneansatte med sin sakkunnskap har adgang til å formidle et kritisk og kompetent perspektiv i samfunnsdebatten. Kommuneansatte må også ha anledning til å uttale seg på deres eget fagfelt, selv om lojalitetsplikten til virks.en her kan sette noe snevrere grenser for ytringsfriheten. Kvaliteten på den offentlige debatten forringes når de som arb.er konkret med de akt. sakene ikke får, eller vil, delta i debatten.

Arbeidsgiveren skal legge til rette for en kultur på arb.plassen som sikrer relevant informasjon – herunder kritiske ytringer – når frem til relevant internt nivå, og som sikrer bred aksept for at ansatte deltar i den offentlige debatt innenfor rammene av et romslig lojalitetsbegrep. Innskrenking i ytringsfriheten må begrunnes særskilt.

Arbeidstakers lojalitetsplikt overfor virks.en kan være en slik særskilt begrunnelse.

Som utgangspunkt kan bare ytringer som kan skade virks.ens interesser, begrenses ut fra det hensynet til lojalitetsplikten. Innskrenkningen i den ansattes ytringsfrihet må være både relevant og saklig i det enkelte tilfelle, og innskrenkning må ikke gå lenger enn nødvendig.

Stillingen eller posisjonen til den som uttaler seg vil også være et moment i vurderingen av om en ytring er å anse for brudd på lojalitetsplikten til virks.en. Jo mer ledende stilling vedkommende har, jo strengere vil lojalitetskravet være. Dersom den som uttaler seg naturlig ville kunne oppfattes som en representant for virks.en, er det viktig å presisere at uttalelsen står for egen regning. Når dette skjer på en forsvarlig måte, må verken arb.giver eller kollegaer lage vanskeligheter av noen art for den som offentlig ytrer seg kritisk om kommunen generelt eller egen virks. spesielt.

Tillitsvalgte og verneombud står i en særstilling i og med at de skal ivareta arb.takernes interesser. Dette kan tilsi at det skal mer til før uttalelsene til en tillitsvalgt eller verneombud anses å bryte med lojalitetsplikten i de tilfelle vedkommende opptrer som tillitsvalgt eller verneombud.

4.4 Varsling om kritikkverdige forhold

Kommuneansatte har rett til, og i noen tilfelle plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i Harstad kommune. Som hovedregel bør en varsle internt først via tjenestevei eller til overordna nivå.

Kommentarer:

Prinsippene om åpenhet og innbyggernes kontroll med forvaltningen forutsetter at allmennheten får innsyn i kritikkverdige forhold i forvaltningen. Dette innebærer at kommuneansatte i noen tifelle må kunne gi allmennheten faktiske opplysninger om klandreverdige forhold. Som påpekt under pkt. 3-Åpenhet, må spørsmålet om adgang til å gi opplysninger til allmennheten også vurderes i lys av hensynene til lojalitet og plikten til å rapportere internt om uheldige forhold i virks.en.

Etter reglene i arb.miljøloven, har arb.taker rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virks.en, men det stilles krav til en forsvarlig fremgangsmåte.

Arbeidstakere som har en varslingsplikt eller som ønsker å varsle i tråd med virks.ens rutiner for varsling, vil alltid ha rett til dette, jfr, kvalitets- og avvikssystemet til HK og prosedyren ”Varsling av kritikkverdige forhold”.

Erfaringer viser at selv om varsling blir applaudert i offentligheten og regnet som en samfunnsnyttig innsats, kan det for varsleren selv innebære en stor belastning, ikke minst i forhold til kolleger og overordnede. Det er derfor viktig å peke på at den som vurderer å varsle om et forhold som hun eller han oppfatter som alvorlig, bør stille seg spørsmål bl.a om hva motivet for varslingen er og om forholdet objektivt sett må vurderes som alvorlig.

En arb.taker som har varslet om kritikkverdige forhold i virks.en skal ikke bli møtt med gjengjeldelse eller andre former for ”straff” for sin varsling, og det er arb.giver som har bevisbyrden for at en varsling har skjedd i strid med loven, evt. i strid med interne rutiner. Arbeidsgiver vil ha bevisbyrden for at gjengjeldelse ikke har skjedd, dersom arb.takeren sannsynliggjør at han eller hun har vært utsatt for gjengjeldelse.

Varslingen bør være motivert ut fra et ønske om å forbedre situasjonen på arb.plassen, opplyse innbyggerne om forholdene ved virks.en, eller fremme brukernes, virks.ens eller samfunnets interesser.

5 Tillit til den komm. forvaltningen

For å ivareta og styrke befolkningens tillit til den komm. forvaltningen, er det særlig viktig at de avgjørelsene som tas, ikke blir påvirket av hensyn som er saken uvedkommende.

Våre viktigste regler for å sikre tilliten til den offentlige forvaltning er habilitetsreglene i forv.loven § 6. I tillegg har vi regler om bierverv og forbud mot gaver i tjenesten.

Samlet sett dekker disse reglene ulike sider ved det å sikre at kommuneansatte ikke lar seg påvirke av usaklige hensyn, og at komm. interesser og tilliten til den komm. forvaltningen blir ivaretatt.

5.1 Habilitet

Kommuneansatte skal ikke opptre på en måte som er egnet til å svekke tilliten til deres upartiskhet.

Kommentarer:

Det vises her til forv.lovens § 6 første og annet ledd. I første ledd er det fastsatt at en offentlig tjenestemann er inhabil (ugild) til å tilrettelegge grl.et for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forv.sak bl.a når han eller hun selv eller vedkommendes familie er part i saken, og når han eller hun er partsrepresentant for en part i saken.

Det er særlig viktig å være oppmerksom på aveiningen som må foretas etter annet ledd, hvor det fremgår at en tjenestemann er inhabil når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Her skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som han eller hun har nær personlig tilknytning til.

Den enkelte har selv ansvaret for å opplyse om egen inhabilitet og tre til side når saken krever det.

Enkelte rollekombinasjoner vil kunne føre til at det oppstår interessekonflikter, eller påstander om dette, og at det stilles spørsmål ved tjenestemannens uavhengighet og integritet. Dette kan f.eks gjelde hvor kommuneansatte sitter i styrer og råd mv. Det vil derfor være viktig å unngå rollekombinasjoner hvor man ofte vil måtte erklære seg inhabil.

5.2 Ekstraerverv og bierverv

En kommuneansatt kan ikke inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelig med komm. legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen.

Det må være åpenhet om ansattes ekstraerverv og bierverv m.v. som kan ha betydning for tjenesteutøvelsen.

Kommentarer:

I følge lojalitetsplikten er det tilfeller hvor den ansatte uoppfordret må gi opplysninger om biervervet. Dette gjelder når det kan være tvil om biervervet er forenlig med arb.givers legitime interesser. Arbeidsgiver kan ikke benytte styringsretten for generelt å pålegge alle arb.takere å gi opplysninger om bierverv. Arbeidsgiver kan imidlertid i konkrete tilfeller kreve slike opplysninger dersom det er tvil om arb.taker har adgang til å inneha slike bierverv.

I HK bruker derfor en standard arb.avtale som er knyttet opp til tilsettings- og arb.regl. for HK der det heter:

”Kommunal arb.taker i 100 % stilling skal skriftlig meddele HK om vedkommende har annet lønnet arb. hos en annen arb.giver eller driver egen næringsvirks.”

5.3 Mottak av gaver og andre fordeler

Kommuneansatte skal ikke, verken for seg selv eller andre, ta imot eller legge til rette for å motta gaver, reiser, hotellopphold, bevertning, rabatter, lån eller andre ytelser eller fordeler som er egnet til, eller som av giveren er ment, å påvirke deres tjenestehandlinger.

Kommuneansatte må ikke bruke sin stilling til å skaffe seg selv eller andre en uberettiget fordel. Dette gjelder også i tilfelle hvor disse fordelene ikke vil påvirke deres tjenestehandlinger.

Kommentarer:

I forbindelse med sin tjenesteutøvelse vil kommuneansatte kunne bli invitert til måltider, forestillinger, reiser m.v. Bespisning, og i en viss utstrekning også underholdning, vil kunne være naturlige ledd i progr. ved f.eks besøk i utlandet eller i Norge. Offisielle middager og kulturarr. representerer normalt ikke noe problem. Men dersom besøk utenlands eller innenlands skjer som et ledd i forhandlinger om kontrakter eller for å få demonstrert produkter og/eller tjenester, skal som hovedregel alle reise- og oppholdsutgifter dekkes av den virks. som sender sine ansatte på tjenestereise.

I noen sammenhenger mottar repr. for komm. virks.er invitasjoner til sports- eller kulturarr. fra leverandører eller fra parter som er i søkn.s- eller forhandlingsprosesser ved virks.en. Det bør i hvert enkelt tilfelle nøye vurderes om virks.en bør ta imot slike invitasjoner. Alle utgifter i forbindelse med slike invitasjoner skal, dersom invitasjonene aksepteres, som hovedregel dekkes av virks.en selv. Invitasjoner fra komm. eide virks.er og private virks.er bør i disse sammenhenger behandles likt.

Forbudet mot gaver gjelder også for kommuneansatte på tjenestereise eller oppdrag i utlandet.

Brudd på korrupsjonsbest.ne kan medføre påtale og straff, jfr strl §§ 276 a-c.

HKs brevhode og logo skal aldri brukes i privat korrespondanse.

5.4 Tilbud om gaver og andre fordeler

Kommuneansatte skal ikke, som en del av sin tjenesteutøvelse, gi eller tilby gaver eller andre fordeler som er egnet til, eller som er ment å påvirke mottakerens tjenestehandlinger.

Kommentarer:

Kommuneansatte må ikke gi eller tilby noen en gave eller fordel som et ledd i sin tjenesteutøvelse, i den hensikt å påvirke råd eller beslutninger fra mottakeren, for eksempel i forbindelse med kontraktsforhandlinger eller lignende. For kommuneansatte vil det kunne betegnes som korrupsjon å motta en slik gave eller fordel i kraft av sin stilling. Ansatte vil også kunne bidra til korrupsjon dersom de i kraft av sin stilling tilbyr noen en slik gave eller fordel, for eksempel for å få gjennomslag i forhandlinger om kjøp eller leveranser av varer eller tjenester. Selv om tilbudet rent faktisk ikke skulle påvirke vedkommendes råd eller beslutninger, vil selve det forhold at en kommuneansatt har forsøkt å påvirke andre, svekke befolkningens tillit til kommunen. Dette vil være uforenlig med gj. normer for god forv.skikk. Det vil likevel være anledning til å gi oppmerksomhetsgaver ved politiske besøk, delegasjonsbesøk og lignende, når gavens størrelse eller verdi er i samsvar med alminnelige høflighetsnormer.

På samme måte vil det være uforenlig med ens stilling som kommuneansatt å tilby noen en fordel som skal oppfylles på et senere tidspunkt, for eksempel etter at vedkommende har sluttet i den akt. virks.en, så som ansettelse, bonus eller lignende.

Slike handlinger er straffesanksjonert, jfr. strl. §§ 276 a-c.

6 Faglig uavhengighet og objektivitet

Faglig uavhengighet må ses i sammenheng med lojalitet og nøytralitet. Kravet til faglig uavhengighet gjelder hele kommuneforvaltningen, både i forberedelse og avgjørelse i saker, i rådgivning og ved presentasjon av informasjon.

6.1 Faglig uavhengighet

Prinsippet om faglig uavhengighet betyr at komm. ansatte skal legge sine faglige kunnskaper og sitt faglige skjønn til grunn gjennom hele tjenesteutøvelsen.

Kommentarer:

Det er den faglige kunnskapen og det faglige skjønnet som skal være utgangspunktet for de kommuneansattes arb. i forvaltningen. Graden av faglig uavhengighet varierer en del i den komm. forvaltningen med hensyn til formaliseringsgrad, men prinsippet gjelder likevel for alle ansatte i kommunen. De fleste kommuneansatte arb.er med forvaltning av vedtatt politikk, og spørsmålet om faglig uavhengighet blir her normalt

ikke satt på prøve. De ansatte må også legge til grunn at de skal kunne arb.e under skiftende politiske regimer.

Prinsippet om faglig uavhengighet innebærer en rett og plikt til å reise faglig begrunnede innvendinger eller motforestillinger til politiske og administrative overordnedes synspunkter og til etablert praksis der det måtte være nødvendig.

Plikten til å gjøre ledelsen oppmerksom på svakheter i synspunkter eller praksis, kan imidlertid også begrunnes ut fra lojalitetsprinsippet.

Prinsippet om faglig uavhengighet innebærer ikke noen rett til å ignorere standpunkter, beslutninger, praksis mv. som den politiske eller administrative ledelse fastholder etter at den underordnete har gitt utrykk for sine betenkeligheter, med mindre det skulle dreie seg om ulovlige eller uetiske beslutninger mv.

I tilfelle hvor en saksbehandlers faglige velbegrunnete forslag til løsning av en sak blir tilsidesatt til fordel for en løsning som han eller hun mener er faglig uholdbar eller dårlig, har vedkommende rett til å få dette syn gjort kjent i saken (for eksempel tatt inn i de saksforberedende dokumentene).

7 Forholdet til lov- og regelverk

Forvaltningsloven inneholder en rekke saksbehandlingsregler som har etiske aspekter.

Vi har best.r om grundighet i sakebeh., bl a at en sak skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Den enkelte medarb.er skal behandle sakene så raskt og effektivt som mulig. I avveiningen mellom grundighet og hurtighet bør den enkelte virks. ha etablert en praksis for hva som er ”godt nok” i forhold til de forskjellige sakstyper.

Vi har best.r om varsling av den/de saken gjelder. Denne parten skal gis adgang til å uttale seg om saken før vedtak treffes. Parten har også rett til å klage på forv.vedtak.

Forvaltningsloven har habilitetsregler som har som formål å sikre tilliten til forvaltningen.

Dersom det er omstendigheter som kan være egnet til å svekke beslutningstakerens upartiskhet, må vedkommende tre til side.

I tillegg har forv.loven regler om partsoffentlighet, veiledningsplikt og taushetsplikt.

Offentlighetsloven skal sikre innsyn og åpenhet i forhold til forvaltningens dokumenter.

Lovens utgangspunkt er at dokumenter er offentlige og at innsyn skal gis. Unntak fra dette må ha hjemmel i lov. Disse reglene legger plikter og rettigheter til forv.organet og parten, og omsetter dermed viktige etiske prinsipper og holdninger til praktiske handlingsregler.

Straffeloven har best.r om korrupsjon og påvirkningshandel i straffeloven §§276 a,b og c. Grov korrupsjon har en strafferamme på inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om et forhold er å anse som grov korrupsjon, skal det blant annet legges vekt på om handlingen er utført av en offentlig tjenestemann eller overfor en offentlig tjenestemann.

Ellers har kap. 11 i straffeloven regler om ”Forbrydelser i den offentlige Tjeneste”.

Det vises i denne sammenheng også til menneskerettsloven som gir en rekke internasjonale konvensjoner status som norsk lov, til beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter.

Arbeidsmiljøloven inneholder best.r som ivaretar liv og helse til den enkelte ansatte og sikrer ivaretakelsen av arb.miljøet. Blant annet har arb.takerne en plikt til å underrette arb.giver, verneombud og i nødvendig utstrekning andre arb.takere om feil eller mangler som kan medføre fare for liv og helse. Arbeidsgiver og alle ansatte i kommunen har et felles ansvar for å vise respekt for andre, forebygge helseskader, utvikle et godt arb.miljø, ivareta god kvalitet og sikkerhet i arb.utførelsen og sørge for at miljøhensyn blir ivaretatt i den daglige drift. Den komm. tj. er avhengig av en god sikkerhetskultur. Alle ansatte i kommunen plikter å overholde gj. sikkerhetsbest.r, herunder best.r om info.sikkerhet og taushetsbelagte opplysninger.

Lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter (LOA) inneholder krav til god forretn.skikk og krav til likebehandling, forutsigbarhet, gjennomsiktighet (åpenhet) og etterprøvbarhet. Det stilles krav til etisk adferd hos offentlige tjenestemenn.

Ulovfestede forv.rettslige prinsipper, som for eksempel læren om myndighetsmisbruk, setter normer for hvordan skjønn skal utøves. Kommunalt ansatte og ombudsmenn skal vurdere alle relevante hensyn, behandle like tilfeller likt, ikke ta utenforliggende eller vilkårlige hensyn og ikke fatte urimelige beslutninger. I tillegg har vi generelle ulovfestede prinsipper om ”god forv.skikk”.